Lys er utvikling
Hvorfor er vi så avhengige av lys for å trives? Svaret finner vi i evolusjonen. I mange millioner år har kroppene og sinnene våre utviklet seg med solen og himmelen i sentrum.
Så godt som neandertalere
For å forstå hvordan lyset påvirker mennesker må vi ha perspektiv. Det har eksistert menneskelignende skapninger i et par millioner år, og det moderne mennesket utviklet seg for 200 000 år siden. Vi mennesker har ganske enkelt samme fysikk og biologi som for flere millioner år siden. Men den første kunstige lyskilden, glødepæren, ble ikke vanlig før på starten av 1900-tallet. Med andre ord har ikke det elektriske lyset hatt tid til å påvirke oss i det hele tatt fra et evolusjonært perspektiv. Når vi planlegger, bygger og belyser eiendommene våre, kan vi altså regne med at det er en gjeng neandertalere som kommer til å bruke dem.
Dagslyset stiller den biologiske klokken
I løpet av denne lange perioden har vi og alle andre levende vesener tilpasset oss etter naturens forutsetninger. Da vi levde på savannen, var vi utendørs nesten hele tiden, og tilgangen på dagslys bestemte forutsetningene for at vi skulle overleve. Med den livgivende solen i sentrum utviklet vi evnene våre og synkroniserte livene våre med dagslyset – det vi i dag kaller cirkadisk rytme eller «den biologiske klokken».
I løpet av de 24 timene som jorden kretser rundt solen, tilpasser vi mennesker den naturlige rytmen vår etter tilgangen på dagslys. Med det første morgenlyset våkner vi til liv, forhåpentligvis pigge og uthvilte og klare til å ta fatt på en ny dag. Når skyggene blir lengre og skumringen faller, slapper vi av og gjør oss klare til å hvile.
Det naturlige lyset balanserer hormonsystemet vårt og påvirker kroppens produksjon av søvnhormonet melatonin og stresshormonet kortisol. Når lysnivåene synker, øker produksjonen av melatonin, for deretter å avta når lyset kommer tilbake på morgenen. I takt med at lysnivåene øker kommer kortisolet for å gjøre oss mer våkne.
Derfor føler vi oss bra – og dårlige
Lykke er ofte noe så enkelt som å gå en tur på en vakker dag, når man kan nyte fargene og se lyset trenge gjennom løvverket. Etter bare noen timer fylles vi med ny energi.
På samme måte påvirkes vi av fraværet av dagslys. Av og til trengs det bare en regnfull og overskyet dag for å få oss til å føle oss nedstemte. Mennesker som lever langt nord, der det er begrenset med dagslys i vinterhalvåret, risikerer også å rammes av sesongbaserte depresjoner, såkalt Seasonal Affective Disorders (SAD). Når vi begynner å trikse med den biologiske klokken og dagslystilgangen, merker vi raskt konsekvensene. Alle som har flydd gjennom flere tidssoner og opplevd jetlag, eller som har jobbet skift, vet nøyaktig hvordan det føles.
Vi vet instinktivt at dagslys for oss til å føle oss vel. Men selv om vi vet det, er det først de siste 20 årene vi har begynt å forstå hvorfor.